Hva med å være fornøyd med den man er.

Jeg syns det er litt trist jeg. Når jeg hører om hvor mange som sliter med psyken om dagen. Hva med å være fornøyd med den man er?

Jeg sitter foran tv`n med oppvask på kjøkkenbenken, en bunke regninger på stuebordet og klesvask i maskinen. Treninga droppet jeg i dag. Gjør det noe egentlig? Jeg er ikke noe glad i å ha det sånn, men jeg er litt kjei i dag, så jeg finner det vel igjen i morgen.

Jeg tror mange setter for store krav til seg selv. Prøver å være supermennesker. Når man ser hvor stor debatt Marthe Krogh skapte, så tyder det på at det "rørte" ved noe i mange.

Spesielt vi småbarnsmødre. Vi skal ta vare på barna (helst uten gulpeflekker). Trene 3 ganger i uka ( minst). Spise sunt og kanskje bake litt. Jobb eller utdanning. Reise på ferier. Ha moteriktige klær. Pleie vennskap med venninner og ikke minst pleie kjærligheten.

Det er ikke alltid man føler at man strekker til.

Det må være lov å innrømme at man blir sliten og kanskje må man si nei til noe. Ofre litt også kanskje.

Jeg er ikke perfekt på dette området heller, men trenger jeg det... Fornøyd med den jeg er jeg:) Det må være lov å si.